Da pandemien rammet Norge, var Tomas (39) forberedt:

Varsellampene blinket.

På Byneset skal Tomas Amdahl kunne overleve under ekstreme forhold.

 

                                          

 

                                       PREPPER:Tomas Amdahl            Foto: Emil Bremnes Tanem

– Det er for dumt å ikke være forberedt på alt alltid, sier 39-åringen.

Selv har han brukt flere år på å forberede seg dersom det skulle inntreffe en krise eller katastrofe.

Nå er han forberedt på det meste.

Nidaros møter Amdahl på gården hans på Byneset utenfor Trondheim.

Her skal han og familien kunne overleve under ekstreme forhold over lengre tid.

I huset har han lagret alt han trenger av mat og utstyr for at familien skal klare seg i en katastrofesituasjon. Familien er dermed mer forberedt enn hva Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener nordmenn bør være.

DSB råder nordmenn til å ha et lager med det viktigste for å overleve i 72 timer.

Hadde planen klar.

– Jeg ser ikke på meg selv som en Doomsday Prepper som løper rundt med våpen og gassmaske og graver ned mat i skogen.

Det er så lett å bli assosiert med dem som er altfor ekstreme.

Det ønsker jeg på ingen måte.

Jeg er verken ekstrem politisk eller når det gjelder prepping, sier han.

Ordet prepping kommer fra det engelske ordet «prepared» eller «preparedness», og handler om egenberedskap.

Det å kunne klare seg uten hjelp om noe inntreffer. Det være seg terror, krigshandlinger, ekstremvær, naturkatastrofer, eller pandemier.

                             Amdahl har innredet et eget rom hjemme på gården hvor han og familien

                          har alt de trenger dersom en krise skulle inntreffe. Foto: Emil Bremnes Tanem

For da koronapandemien rammet Norge i mars i fjor, var Amdahl forberedt på det verste tenkelige scenarioet.

– Vi hadde planen klar dersom situasjonen hadde blitt ekstrem, sier han.

Mens folk valfartet til butikkene for å hamstre mat, og Legemiddelverket innførte rasjonering på blant annet paracet, hadde Amdahl alt han trengte lett tilgjengelig hjemme.

– Vi var forberedt. Vi hadde mat til å klare oss en lang stund. Ikke i månedsvis, men vi har hytter og andre steder hvor det finnes mat.

Vi dyrker mye av maten vår selv, og vi jakter og fisker, sier han.

– Hva tenker du om dem som ikke var forberedt?

– Jeg er glad for at det gikk bra.

Samtidig er jeg glad for at folk fikk oppleve det i forholdsvis trygge omgivelser.

Det var kanskje en tankevekker.

Folk bør høre på DSB om at man bør han mat i huset for 72 timer, sier han.

 

 

 

 

 

         Amdahl hadde sammen med flere preppere planen klar dersom koronapandemien skulle bli ekstrem.                   Prepperne var på nippet til å sette planen ut i live i mars i fjor.      Foto: Emil Bremnes Tanem

På vippepunktet.

Frykten for at koronapandemien skulle komme ut av kontroll gjorde at Amdahl og andre preppere i lokalsamfunnet valgte å legge en kriseplan.

– Det verste som kunne skje, i mine øyne var at kollaps av infrastrukturen.

Dersom mange ble veldige syke og det ble fullt på sykehusene.

 

Det var en periode hvor det var veldig vanskelig å balansere forberedelsene og samtidig ikke skremme ungene, sier han.

Dersom infrastrukturen hadde kollapset, var planen å isolere seg hjemme.

– Det var de mest akutte forberedelsene vi gjorde.

 

Vi forberedte oss på en lang periode unna andre folk.

Den enkleste forberedelsen er utstyret.

Det vanskeligste er det mentale.

Sosial distansering er veldig krevende for mange.

 

Det går mye på psyke og det er egentlig noe man burde ha forberedt seg på i mange, mange år for å kunne takle, sier han.

Ifølge Amdahl var det nære ved at prepperne satte planen ut i live da pandemien traff Norge i mars.

– Den løpende risikovurderingen var hele tiden på vippepunktet.

Det var en periode hvor det var veldig nære at vi ville permittere oss fra jobb og ha hjemmeskole.

Det var veldig nære, men det var en løpende vurdering på hvilke inngripen vi ville gjøre i familien i forhold til sikkerheten og risikoen.

                        Familien er forberedt på det meste. Her viser Amdahl hvordan man kan partere dyr.

                                                               Foto: Emil Bremnes Tanem

Slik startet det.

Da Amdahl var 13 år gammel, var han og familien involvert i en bilulykke som tydeliggjorte viktigheten av å være forberedt.

– Det er viktig å ha et mer bevisst forhold til det som kan skje.

Det krever så lite.

Ha alltid med et førstehjelpsskrin.

Det hadde jeg den gangen.

– Hvor viktig var det?

– Både kunnskapen og utstyret var viktig.

Uten det kunne det gått liv.

 

Jeg var bare 13 år, og var den første som kom ut av bilen.

Jeg visste akkurat hva jeg skulle gjøre.

Jeg kunne bandasjere sår og legge i stabilt sideleie og visste at jeg skulle sperre av veien og tenke egensikkerhet, sier han.

Senere da Amdahl var 15 år meldte han seg inn i ungdomsheimevernet.

– Der lærte vi mye om hvordan man skal overleve ute og hvordan man skal mestre stress, og vanskelige situasjoner.

De fem årene i ungdomsheimevernet ga meg ganske mye, sier han og fortsetter:

– Jeg har egentlig vært ganske langsiktig hele veien.

Jeg har passet på, både når jeg har tatt utdannelse, kurs og valgt fritidsaktiviteter at det har vært en rød tråd i det.

Atomkrig og vannlekkasje.

Ifølge Amdahl er han forberedt på alt.

Enten det skulle være vannlekkasje eller atomkrig.

– Det er for dumt å ikke være forberedt på alt.

Men det er balansegangen med hvor mye man investere av tid og ressurser og hvor sannsynlig det er. Tankegangen min er at det skal gå an å forberede seg på det uten at det går utover den daglige livskvaliteten og familielivet, sier han.

Hjemmet på gården har Amdahl et eget rom hvor han har alt han og familien trenger i en krisesituasjon.

Dette er resultatet av flere år med prepping.

– Når det gjelder maten, så har jeg et lager av grunnvarer.

Det er mye tørket mat og hermetikk.

Det er ganske lett tilgjengelig.

Dersom en krise oppstår, har vi hele naturen foran oss.

Da er det bare kunnskapen som stopper en i forhold til hva man kan spise, sier han.

For nettopp kunnskapen er noe han stadig kommer tilbake til.

Amdahl kan ikke få understreket nok hvor viktig det har vært for ham å tilegne seg relevant overlevelseskunnskap.

– Kunnskap er viktig.

Det handler ikke bare om mat og våpen, sier han.

Amdahl trekker også fram hvor viktig det er å ha et solid nettverk dersom en krise skulle inntreffe.

Det lønner seg alltid å kjenne en bonde, en lege en dyrlege, soldat, politimann eller ambulansesjåfør.

Så nettverksbygging er en kjempeviktig del av det å være forberedt, sier han.

                                 

                        Prepperen sier det har vært viktig for ham å videreføre kunnskapen til barna sine.

                                                                   Foto: Emil Bremnes Tanem

                    

Forbereder familien.

Familiefaren sier det har vært viktig for ham å videreføre kunnskapen sin til barna sine.

Men er klar på at det må gjøres på riktig måte.

– Det er viktig at man lærer ungene det på en morsom måte og som ikke skremmer dem.

Når jeg tar med meg barna ut og lærer dem å lage bål, er det ikke fordi de skal kunne overleve, men fordi de synes det er moro å lage bål.

Den dagen de trenger det, så kan de det.

– Begynte du tidlig?

– Ja, første gangen de var med å flådde gås, ender og ryper, gikk de rundt i bleie.

De hadde vel akkurat begynt på skolen da de var med på skytebanen første gang også.

For Amdahl har det vært viktig å forberede barna på de hverdagslige hendelsene som kan inntreffe, som brann og ulykker i hjemmet.

– Jeg anser det som mer sannsynlig enn atomkrig eller at økonomien kollapser.

Barna vet nøyaktig hva de skal gjøre dersom det begynner å brenne eller dersom noen får et hjerteinfarkt, eller noen blir utsatt for en ulykke, sier han.

Dette er de norske prepperne.

Ifølge Michel van Coevorden, som driver nettsider www.prepper.no og www.preppers.no, og er det mellom 100.000 og 150.000 aktive preppere i Norge.

Og for den som trodde det var hovedsakelig menn som driver med prepping i Norge, må man tro om igjen.

– Da jeg begynte trodde jeg det var kun mannfolk som var vokst opp i skogen eller eksmilitær som drev med prepping.

Men slik er det ikke.

Det er alt fra husmødre i 50-årene til unggutter i 20-årene, sier Amdahl.

– Hvor hengivne er de norske prepperne?

– Det er alt fra dem som plukker bær og sylter og hermetiserer, til dem som kjøper seg militærkjøretøy og har øvelser i skogen.

Han forteller at en fellesnevner for mange norske preppere er at de interessert i natur- og friluftsliv.

– Når du er ute i naturen må du være forberedt på uventede og ekstreme situasjoner, så jeg tror det er en naturlig tankegang for mange.

Det er en interesse Amdahl selv kan identifisere seg med.

Selv er han en ivrig friluftsmann og jeger.

– Jeg er oppvokst på Byneset, så det var naturlig å oppholde seg i skog og mark.

Det er en interesse som har fulgt meg og familien. Det har blitt mange turer, fisking, jakt.

Snøstorm på fjellet.

Til tross for at Amdahl og flere norske preppere har forberedt seg på kriser og katastrofer i flere år, har det ennå ikke inntruffet en katastrofe som har satt prepperne på prøve.

– Hva tenker du om å bruke så mye tid og penger dersom det ikke skjer noe, er det en nedtur?

– Jeg tenker at når man har muligheten og ressursene til å investere i ekstra sikkerhet, så er det en grei investering.

 

Å bruke tid og penger og ressurser som man ikke har det vil virke mot sin hensikt.

Man må alltid ta av overskuddet, og ikke gjøre det på bekostning av andre ting, sier han.

Amdahl forteller samtidig at han flere ganger har fått bruk for kunnskapen han sitter på, mye av utstyret har han også fått testet.

– Jeg har blant annet vært på fjellet i snøstorm der folk ikke har klart å fortsette, der det fort kunne bli både ekstremt og potensielt livsfarlig.

Der har jeg fått bruk både for kunnskap og utstyr, sier han.

– Hvilke «prepper-råd» vil du komme med til trondhjemmerne?

– Man trenger ikke bli ekstrem, men det er dumt å ikke være forberedt på alt alltid.

Det folk bør gjøre er rett og slett å ofre ti minutter og tenke gjennom hva man gjør dersom bilen stopper på et øde sted uten mobildekning, midt på vinteren, og om man har det man trenger i bilen.

 

Tenk over det med brann i huset.

Det er viktig å ha et mer bevisst forhold til det som kan skje.

Egen helse, både fysisk og mentalt er også en kjempeviktig del av det å være forberedt. Overlevelseskunnskapen er mye viktigere enn å ha kniv, øks og gassmasker, avslutter han.

Dette bør du ha hjemme.

DSB råder nordmenn til å tenk igjennom hvilke farer og ulykker som kan ramme deg hjemme, og forbered deg best mulig.

Hvis strømmen blir borte eller du blir isolert av været i flere dager, bør du være rustet til å klare deg selv noen dager.

Med et lite reservelager av det du er mest avhengig av – vann, mat, medisiner og varmekilder – er du bedre rustet for å klare deg.

Dette bør du ha hjemme. "ifølge DSB"

  • 9 liter vann per person 

  • To pakker knekkebrød per person

  • En pakke havregryn per person

  • Tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person

  • Tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person

  • Noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade

  • Medisiner du er avhengig av

  • Ved-, gass eller parafinovn til oppvarming

  • Grill eller kokeapparat som går på gass

  • Stearinlys, lommelykt med batterier, parafinlampe

  • Fyrstikker eller lighter

  • Varme klær, pledd og sovepose

  • Førstehjelpspakke

  • Batteridrevet DAB-radio

  • Batterier, batteribank og mobillader til bilen

  • Våtservietter og desinfeksjonsmiddel

  • Tørke-/toalettpapir

  • Litt kontanter

  • Ekstra drivstoff og ved/gass/parafin

  • Rødsprit til oppvarming og matlaging

  • Jodtabletter (til bruk ved atomhendelser)

                       

210113+-+Thomas+Amdahl-4.jpg